VERKET

REDESIGN AV UTVENDIG VEGG PÅ GAMLE PAPIRHALLEN
PÅ VERKET I MOSS
20190503_122344.jpg
ENO08002.JPG

Oppdragsgiver: Hòegh Eiendom

Tema: Fortiden møter fremtiden

Medium: Sjablong og spraybokser

År: 2021

Media: Les artikkel i Moss Avis

 

Maleriet er 40 meter langt og 15 meter høyt. Norges høyeste sjablong er plassert midt i maleriet.

Oppdraget består av en blanding av sjablonger og frihåndsmaleri. Totalt 8 individuelle bilder viser en samlet komposisjon.

Tema: Maleriet viser historiens fortid sammensmeltet med fremtidens Verket med fokus på kunst og kultur.

 

Verket i Moss er en bydel som har lange og viktig historisk betydning for utviklingen av Moss. På Verket var det treverk fra Peterson fabrikken som var sentrum for industrialiseringen i byen. Fabrikken gav arbeidsplasser og utvikling til bydelen.

Verket er i dag eid av Hòegh Eiendom som bygger opp en ny bydel i Moss kommune. Bydelen har en satsning på kunst, kultur og miljø. Bygningene som bygges har vunnet priser for infrastruktur og grønn omstilling. 

Arbeiderbilde fra 1909.

M. Peterson & Søn AS, Verket 22, i Moss var hovedkontor for Petersonkonsernet fra 1801 til 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av Momme Peterson.

Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1864 overtok Theodor Peterson ledelsen av bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøpet av Moss Jernverk i 1875. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift.

I 1883 begynte produksjon av sulfatcellulose på området til Moss Jernverk. Moss Cellulosefabrik (stiftet i 1882)- derav kallenavnet "Cellulosen", startet i 1898 papirproduksjon.

Redigertferdig.jpg

ARBEIDERE FRA PETERSSON

SJØHUGGEN 1965

Sjøhuggen var der tømmeret som kom sjøveien ble hugget til flis. Dette var en viktig del av råstoffet som ble transportert med det lange transportbåndet over jernbanen og til fabrikken. Sjøhuggen lå ved sjøkanten nord for elva, området ble kalt Tipp.

i 1828 endret virksomheten navn til M. Peterson & Søn. Firmaet drev blant annet handel med tømmer og fra 1848 også skipsbygging og skipsrederi. 

I 1883, under ledelse av Theodor Peterson, barnebarn av stifteren av selskapet, gikk firmaet ut av skipsfart og begynte innen treforedling med etableringen av Moss Cellulosefabrik, fra 1898 ble det også produsert papir.

ENO08303.JPG

kokeriet

Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. I 1883 etablertes sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".

 

I 1793 ble Momme Peterson ansatt som brennerimester ved kjøpmann Johan Gudes brennevinsbrenneri. 22 åringens ankomst til Moss skulle få stor betydning for byen og dens innbyggere.

Allerede i 1801 etablerte han firmaet M. Peterson, og fra «Petersbua» ble grunnen lagt for et av byens store handelshus med salg av trelast fra eget sagbruk og tobakksspinneri. Generasjoner senere var firmaet M. Peterson & Søn en betydelig aktør også innen skipsfart. På den gamle tomta til Moss Jernverk ble det satt ny kurs i 1883, da Theodor Peterson «blåste det første koket» på Moss Cellulosefabrik.

ENO08012.JPG

MOSSEFOSSEN


Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. 

ENO08041.JPG
JUMP

Bildet er et illustrerende symbol for kunst og kulturliv på Verket. 

Moss er kjent som en kunst og kulturby. Byen har flere kulturhus, galleri og kunst i offentlig rom. På Verket finner man Verket Scene som er en kulturgenerator med byens storscene.

Verket har byens og Norges største sjablongmaleri på sin eiendom. Investeringen i kunst viser også til at Hòegh Eiendom satser på kunst og kultur på bydelen dem er en del av. Den gamle papirhallen har blitt brukt som snekkerverksted med redesign, gjenbruk og galleri.

Kultur består både av miljø, møteplasser, arrangement, musikk, dans, kunst, verksted og kunst. Verket tar sin del av det kulturelle for en byutvikling som skaper miljø og møteplasser i samarbeid med kultur.

ENO08038.JPG